Slik kan legionellabakterien lure oss
Noen byggeiere får oppblomstring av Legionella, selv om de følger gjeldende forskrifter og behandler tappevannet med sjokkoppvarming og klor. Hvordan er det mulig?
Erfaringer viser at temperaturer over 60 ºC hindrer legionellabakterien i å etablere seg og vokse. Gjennomspyling av røranlegget med 70 graders vann og desinfeksjon med klor er derfor den mest utbredte måten å drive rutinemessig legionellakontroll på.
I dag vet vi imidlertid at legionellabakterier kan overleve både desinfisering og varmebehandling. Noen byggeiere opplever derfor rask gjenvekst av bakterier etter behandlingen, og det er flere mulige forklaringer på dette.
Amøber
For det første kan bakteriene «gjemme» seg i amøber. Der lever de beskyttet og kan vokse og formere seg helt til amøben sprekker.
Blindrør
En annen forklaring på at legionellabakterien overlever, er at den klarer å «snike seg unna» sjokkoppvarmingen. Det kan være vanskelig og energikrevende å opprettholde høy nok temperatur i hele rørnettet. Varmebehandling har liten effekt på Legionella i blindledninger, og man får heller ikke behandlet kaldtvannsrør.
Biofilm
En tredje forklaring er at bakteriene lever i biofilm på innsiden av rørene, som danner et isolerende lag og gjør bakteriene mer motstandsdyktige mot både kjemikalier og varmebehandling.
Slappe rutiner
En fjerde forklaring kan være at det forebyggende arbeidet ikke følges opp godt nok.
En typisk feil er for lite tilgang på varmt nok vann. Desinfeksjonsprosessen må dermed gjøres over flere dager for å få høy nok temperatur i alle tappepunkt, og dette øker sannsynligheten for at noen bakterier lurer seg unna, overlever og formerer seg.
Forebygging med varmtvann må som regel kombineres med rengjøring og desinfeksjon (klorbehandling) av dusjhoder- og slanger. Dette er tidkrevende – og ofte gjøres det ikke godt nok. For at desinfiseringen skal ha noen effekt, må man ta seg bryet med å skru opp dusjhoder og rengjøre dem fysisk innvendig for å fjerne smuss, kalk og rustbelegg, og deretter sørge for at klorholdig vann kommer inn i slanger og dusjhoder. Men noen typer dusjer er ikke mulig å demontere.
Klor løser heller ikke opp biofilm særlig effektivt. Dersom man aldri har fått ut misfarget vann når man skyller ut av dusjslangene og -hodene, kan det tyde på at rensingen ikke er godt nok gjort.
Hvordan skal man da sikre seg god legionellakontroll?
Først og fremst må man følge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Man må begynne med en risikovurdering. Dette er grunnlaget for å ha god kjennskap til sitt system, enten det er et dusjanlegg, et bilvaskeanlegg, kjøletårn eller annet. I etterkant sikres god legionellaforebygging gjennom flere oppfølgingspunkter:
- Man må følge en gjennomtenkt strategi, avhengig av risikonivå, antall og kategori av brukere, samt størrelse og kompleksitet på anlegget.
- Handlingsplan for å følge opp avvik: F.eks. fjerne blindrør og annen teknisk tilrettelegging for best mulig legionellaforebygging.
- Sette opp rutiner for drift, ettersyn og vannprøver.
- Beredskapsplan og varslingsplan ved avvik (påvist Legionella i anlegget)
- Tydelig ansvarsfordeling og opplæring av alle involverte.
- Informasjon og motivering av alle involverte. Når, hvordan og hvorfor gjøres tiltakene?
- Bygge en kultur for å evaluere egne oppgaver, varsle om avvik og utfordringer ved de oppsatte rutinene, samt gi innspill til forbedringer
- Rutiner for god internkontroll
Det er svært viktig at man følger opp og vurderer effekten av de tiltakene man gjør:
Gjennomføres tiltakene tilfredsstillende og virker de etter hensikten? Er det endringer ved bygget? Er det nyansatte som må læres opp? Har det vært avvik i perioden som er gått og er disse fulgt opp tilfredsstillende?
Legionellaforebygging er som mange andre områder innen HMS: Det er en kontinuerlig pågående prosess og som eier ha man det overordnede ansvaret for internkontroll.
Risikovurdering er grunnlaget for god kjennskap til eget vannsystem.
Forebygging med varmtvann er ofte ikke gjennomført godt nok til å ha tilstrekkelig effekt.