FAQs

Svar på noe av det du kanskje ønsker å spørre om

Ta kONTAKT

SPØRSMÅL OG SVAR

  • Hvordan vet jeg at vi trenger å behandle vannet vårt?

     

    Alt vann inneholder bakterier og mikroorganismer. Disse blir ofte ikke fjernet ved rensing hos vannverk. I vannrørene vil det over tid kunne bygge seg opp biofilm som gir grobunn for disse bakteriene. Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget gjør at filmen fester seg godt til rørflatene og danner en beskyttende hinne hvor mikroorganismene kan vokse.

    Det er svært vanskelig til enhver tid å holde kaldt vann kaldt (under 20 °C) og varmt vann varmt (over 60 °C), samt holde en gjennomgående god sirkulasjon.

    Det er derfor et krav fra offentlige myndigheter om å sikre installasjoner som kan spre sykdomsfremkallende bakterier som blant annet Legionella. (Se Forskrift om miljørettet helsevern.

    Apurgo M3-system forebygger legionella og bakterievekst i rørnettet ved hjelp av sølv- og kobberionisering. Med Apurgo M3-system behandles alt forbruksvann, både kaldtvann og varmtvann. Biofilmen i rørnettet vil over tid reduseres og forsvinne.

     

  • Hvor mye bakterier og urenheter er det egentlig i vannet vi bruker?

     

    Drikkevann kan bli forurenset av ulike typer kjemiske stoffer. Noen av disse har naturlige kilder, for eksempel humus, radon, fluor osv. Andre stoffer tilføres som følge av menneskelig virksomhet, for eksempel gjennom avrenning fra jordbruksaktivitet, forurensning av vannkilder med kjemikalier, som en følge av vannbehandlingsmetoder eller etter utlekking av kjemikalier fra rørmaterialer.

    I Norge har vi gode reguleringer for krav til drikkevann. Se https://www.fhi.no/ml/drikkevann/hovedartikler/vannkvalitet-og-helse/#kvalitetskrav.

     

  • Hvordan kan urenhetene i vannet påvirke oss?

     

    Vi har alle en normalflora av bakterier i oss, i luftveier, i fordøyelseskanalen, på huden og på slimhinnene. Disse bakteriene og vi lever i en slags balansert symbiose der vi er til gjensidig nytte for hverandre. Normalfloraen gir også en viss beskyttelse mot sykdomsfremkallende bakterier.

    Kroppen vår tilføres daglig millioner av nye bakterier. De fleste er harmløse, men noen er skadelige. Når sykdomsfremkallende bakterier tar overhånd, skyldes det gjerne spesielle omstendigheter som for eksempel nedsatt motstandskraft eller at omgivelsene tillater at bakteriene får formere seg og bli i så store konsentrasjoner at det skapes ubalanse.

     

  • Hva betyr aerosol smitte?

     

    Aerosol smitte er sykdomsfremkallende partikler som spres gjennom damp eller gass, f.eks dusj. Aerosoler kan være en form for støv eller fordampede partikler. Størrelsen på partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter.

    I arbeidsmiljøet er partikulære aerosoler og dråpeaerosoler viktige kilder til helseskadelige påvirkninger. Finfordelte dråper og partikler pustes inn i lungene og 20–70 % deponeres. Av de mest finfordelte aerosolene, partikler med diameter (MMAD) 0,25–1,0 μm, deponeres 50–60 vektprosent, men bare 15–30 % av partiklene mellom 1,5 og 2,5 μm deponeres i luftveiene. De mest finfordelte partiklene trenger ned i alveolene, mens partikler med diameter mellom 2,0 og 6,0 μm (MMAD) avsettes i bronkiene. (Kilde: Store norske leksikon https://snl.no/aerosol)

     

  • Kan vi drikke vann behandlet med ioner?

     

    Ja, man kan trygt drikke vann behandlet med ioner. Konsentrasjonene er så lave at de ikke vil ha noen negativ effekt på kroppen. De er dessuten langt under grenseverdiene som helsemyndighetene har satt. Metoden er godkjent av Mattilsynet for kontinuerlig behandling av drikkevann.

     

  • Vi har rutiner for årlig varmtvannsspyling. Er ikke det tilstrekkelig?

     

    Sjokkvarmebehandling vil ofte ikke være nok. Det kan for det første være vanskelig og energikrevende å opprettholde høy nok temperatur i hele vannettet. Behandlingen har liten effekt på legionella i blindledninger, og man får heller ikke behandlet kaldtvannsrørene. Dessuten er det ikke alltid man kommer til bakteriene. Biofilmen som mange av bakteriene lever i, danner et beskyttende lag og gjør bakterier mer motstandsdyktige mot kjemikalier og varmebehandling. Derfor ser man ofte rask gjenvekst av bakterier etter varme- og klorbehandling.

     

  • Er Apurgos teknologi godkjent av helsemyndighetene?

     

    Apurgos teknologi er godkjent av Mattilsynet og av Folkehelseinstituttet, samt at Apurgo har nødvendig godkjenning i tråd med Miljødirektoratets og internasjonale krav til bruk av biocider (stoffer som brukes til  å bekjempe uønskede organismer) og aktive biocidstoffer. (Se Biocidforskriften og ECHAs (European Chemicals Agency) Artikkel 95).

     

  • Er det ingen betenkeligheter med å behandle vannet med sølv- og kobberioner?

     

    Kobber- og sølvionisering for å hindre oppvekst av legionellabakterier i interne ledningsnett i bygninger har vært benyttet i mange år, spesielt i USA. Den positive effekten av kobber- og sølvionisering til kontroll av legionellavekst er godt dokumentert, og metoden er et viktig behandlingsalternativ.

     

    Apurgo benytter sølv fra fast metall og man har god kjennskap til sølvets egenskaper. Det foreligger dokumentasjon fra blant annet Folkehelseinstituttet som viser at sølv fra fast metall, Ag, ikke utgjør noen helserisiko ved konsentrasjoner under 0,1 mg/l. Det er også gjort studier på fisk og skalldyr som viser at konsentrasjoner på så lave verdier ikke utgjør noen risiko. Sølv har ingen kjent biologisk rolle og er ikke giftig.

     

    Apurgos løsninger er trygge og medfører ingen vitenskapelig dokumentert belastning på miljø og mennesker. Løsningen hindrer dødsfall og sykefravær og lidelser tilknyttet legionella og bidrar til store energibesparelser. Apurgos system kan være et av de beste alternativene for å imøtekomme de skjerpede energikravene.

     

  • Hvor komplisert er det å installere Apurgo M3?

     

    Systemet består av en styringsenhet og en eller flere prosessceller, avhengig av vannforbruk (m3) per år. Mengden av  vann man forbruker per år bestemmer hvilken type M3-system man installerer, enten modul M3-5, M3-25 eller M3-50 for henholdsvis 5000 m3 , 25000 m3 og 50000 m3 vann per år.

    Anlegget monteres på hovedvannrør rett etter vannmåler. Vannmåler må ha elektronisk pulsgiver som gir puls per liter (24 VDC). Dersom vannmåler ikke har integrert pulsgiver, kan det monteres ekstern pulsgiver på vannmåleren.

    Styringsskap må monteres i nærhet av prosesscellene og det må sikres 230 V/16 A internettilgang for overvåking, enten via fast internettlinje eller mobilt nett.  Det må lages en bypass over anlegget slik at vannforsyning kan sikres under service på prosesscellene (se figuren under).

     

FAQ

  •